(1480-1528) South German Reformer and writer. Born in Friedberg near Augsburg, Hubmaier was sometimes known as Dr. Friedberger. He studied with the famous Johann Eck, Luther's later opponent, at the University of Freiburg, and earned his B.A. degree, but later followed Eck to the University of Ingolstadt, where he received both the licentiate and the doctorate in theology. He was a priest in the Regensburg Cathedral, in Waldshut in Breisgau (twice in each), and in Schaffhausen. He engaged in both friendly discussions and bitter debates with Zwingli in Zurich, and ended up imprisoned there (1525-26). He escaped with his life only by recanting. Like Luther, he at first sympathized with the demands of the German peasants but later opposed their armed revolt.

Hubmaier wrote voluminously. In 1524 he issued his eighteen theses, as well as his famous booklet against the burning of heretics. In 1525 he accepted baptism from Wilhelm Reublin, a colleague of the Zurich founder of Anabaptism, Conrad Grebel. By this time he had broken with Catholicism, as revealed in his marriage with Elisabeth Hugeline. He wrote several books on baptism which were powerful defenses of the baptism of believers. His catechism for the instruction of catechumens appeared in 1526. The next year he issued treatises on church discipline, baptism, the Lord's Supper, and free will. By 1527 he had broken with the Swiss, South German, and Austrian Anabaptists on the subject of nonresistance as set forth in his booklet on the sword; on that subject he stood closer to Luther.

Arrested in 1527, both Hubmaier and his wife were imprisoned in Vienna. He endured torture on the rack, which sufficiently broke his spirit so that he offered to "stand still" as to the practice of believer's baptism. But he steadfastly refused to recant. Strangely enough, he was granted a formal disputation with his old friend John Faber, a staunch Catholic theologian. For a time he was imprisoned in Kreuzenstein in northern Austria, but was soon taken back to prison in Vienna, from which he was led forth to the stake on March 10, 1528. His wife was drowned several days later. Some people compared his death with that of Jan Hus in 1415.

Balthasar Hubmaier ble født i Freidberg nær Augsburg i året 1480. I 1503 begynte han ved universitetet i Freiburg, her studerte han filosofi og teologi. Etter hvert fant han ut at det var flere ting ved den katolske lære som ikke stemte med Guds ord. I 1512 tok han doktorgrad i teologi.

Etter å ha lest noen skrifter av Luther begynte han nå å studere den katolske lære nærmere. Pavens og biskopenes ugudelige liv virket frastøtende på han. Han begynte nå å studere sin hebraiske og greske bibel. Han fant ut at det var mye menneskebud i den katolske kirke, noe han forkynte klart og tydelig.Han fikk nå mange motstandere. Men han referte hele tiden til skriften når han forsvarte sin lære. Guds ord måtte gå foran tradisjon og kirkefedre.

Biskopen i Konstanz forlangte at Hubmaier skulle møte for ham, men til dette svarte Hubmaier nei. Tilslutt truet den østerriske riksdag å sende en hær til Waldshut for å tvinge sin vilje igjennom. Hubmaier reiste nå fra byen. Han viste at et møte i riksdagen ville bety døden for han. Han sendte nå tre brev til rådet i Schaffhausen. Her sa han blant annet: ”Den guddommelige sannhet er udødelig, selv om den en tid blir bundet, hudstrøket, tornekronet, korsfestet og begravet, vil den allikevel tilslutt stå seiersrik opp på den tredje dag og regjere triumferende i alle evigheter.” I slutten av året 1525 rykket en katolsk hær mot Waldshut. Men Hubmaier flyktet til Zurich. Men bare noen dager etterpå ble det kjent hvor han bodde.

Han ble nå arrestert sammen med tyve av sine venner. Rådet prøvde å få fangene, og særlig da Hubmaier til å avsverge sin tro, men det nyttet ikke. Hubmaier var den en fryktet mest både på grunn av at han var en dyktig taler og på grunn av hans gode bøker. Hubmaier ble nå torturert i tre måneder. I april 1526 ble han løslatt. Han fikk streng beskjed om ikke å forkynne evangeliet mer. Men Hubmaier fortsatte likevel å forkynne. Derfor ble han på nytt fengslet.

Den 10. mars 1528 gikk en flokk mennesker nedover Wiens gater. I midten gikk Hubmaier. De hadde kledt han i en djeveldrakt. Foran han gikk en flokk munker og mumlet bønner. På begge sidene gikk det soldater. Framme på martyrplassen bandt de hans hender og ilden ble tent. Da hørte han en stemme som sa: ”Balthasar, vi skal glemme våre pinsler når vi kommer hjem.” Han kjente stemmen. Det var hans hustru som ropte. Rett etterpå døde Hubmaier. Tre dager etter ble hans hustru kastet i elven. Hun ble tatt ut av fengslet, og en sten ble lagt om hennes hals før de kastet henne i elven. Etterpå tok de hennes døde legeme opp og brente det. De to martyrsjelene hadde funnet hverandre igjen